I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen - og på å forberede sommerleiren på Utøya.
I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren. Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske - uten å representere en hel gruppe av de overlevende.
Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.
22. juli og alle dagene etterpå er hennes bidrag til å sette ord på noe av det som bør huskes og stå igjen etter den sommeren og årene etter.
